Ateist – At + d

Han var kjent som forsvarer nummer en for ateismen, men i 2004 bekjente han at han tror det står en intelligent skaperkraft bak universet. Og for tre år siden forklarte han hvorfor i sin bok ”There is a God - How the world`s most notorious atheist changed his mind”.

Anthony Flew var der lenge før nyateistene som Richard Dawkins, Daniel Dennet og Christopher Hitchens. Som student var han med i et diskusjonsforum, UniversitySocratic Club i Oxford, der det foregikk diskusjoner mellom ateister og kristne. Ledesnoren for samtalene var en formaning Platon tilla Sokrates: ”Vi må følge argumentet overalt hvor det leder oss.” I løpet av denne tiden ble han ateist og marxist.

Hans mest kjente bok er kanskje ”God and Philosophy” som var et systematisk forsvar for ateismen, der han mente å tilbakevise alle argumenter for Guds eksistens. Ateistene jublet over hans utgivelser. Flew var kjent for å lytte til motparten og tok deres argumenter på alvor. Han var også kritisk til Dawkins teori om det egoistiske genet.

Men Flew er  nå gudstroende, og noen viktige begrunnelser for dette er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet, livets intelligente organisering og naturens finstemthet.

Flew sier det er interresant at mennesket ikke finner opp naturlovene, men oppdager dem. Han mener at lovene gir eksistensen en rasjonell mening, som sannsynliggjør at det står en skaper bak.  Han peker også på at om bare en av de mange naturkonstantene var mikroskopisk annerledes, så kunne ikke liv ha eksistert. Og siden sannsynligheten for universets eksistens er så liten som den er, er det vanskelig å forklare det uten å begrunne med en dypere mening, mener Flew.

I tillegg trekker Flew frem det faktum at materien er opphav til liv.  Den genetiske informasjonen som ligger i et DNA-molekyl skal overføres til RNA som produserer aminosyrer som settes sammen til proteiner. Koden er knyttet til molekylene, men koden er ikke i seg selv materiell. Hvordan koden da kan ha oppstått naturalistisk er en gåte, for Flew.

Jo mer vitenskapen har funnet ut både innenfor kosmologien og DNA-feltet , jo mer har den underbygget gudshypotesen, sier han.

Siden vitenskap er undersøkelser innenfor tid og rom, presiserer han at den aldri kan bekrefte at Gud eksisterer. Gudshypotesen kan bare sannsynliggjøres – men per dags dato er det garantert denne hypotesen som står sterkest,hevder Flew.

For å gå nærmere inn på Flews argumenter, vil jeg heller bruke andre bøker som jeg mener går dypere inn i argumentene. Hvis dere imidlertid ønsker å lese litt mer om Flews tanker, kan Jon Kvalbeins artikkel anbefales.

For et langt og innsiktsfullt intervju med ham, av filosofen og historikeren Gary Habermas, les her. Det omhandler synet på en eventuell Gud, synet på tidligere vitenskapsfilosofer, Kristendommen, Islam, synet på nær-døden-opplevelser og mye mer.