Den gamle ateisten

Michael Ruse, den kanskje mest ledende ateistiske vitenskapsfilosofen i dag, kritiserer “de Nye Ateistene”, bevegelsen som er på fremmarsj i vesten i dag med sin kompromissløse religionskritikk.

Mange vil, dessverre på grunn av ren uvitenhet, mene det er ironisk at Ruse har utgitt boken Can A Darwinian Be A Christian? og at han konkluderer på spørsmålet med et  ja. Eller at han nylig ga ut boken  “Science And Spirituality – Making Room for Faith in the Age of Science” der han kritiserer ikke bare kreasjonistene og ID-bevegelsen, men også det som har blitt kjent som de nye ateistene som f.eks Richard Dawkins og Daniel Dennett. Jeg har tillatt meg å oversette det meste av Ruse`s artikkel “Why I think the New Atheists are a Disaster” under. Jeg utelot begynnelsen, da den var mer en innledning om Ruse`s oppvekst og karriere.

 

Ruse (bildet) har 30 års erfaring bak seg der han har stått i fronten i vitenskap/religion-debatten.

Jeg befinner meg i en snodig situasjon. I de siste årene har vi sett oppstarten på, og økningen av, en gruppe som offentligheten har kallt for “de nye ateistene” – mennesker som er aggresivt pro-vitenskap, spesielt pro-Darwinistiske, og millitante anti-religiøse av alle typer. Spesielt mot Kristendommen, men også mot Islam og resten. Faktisk er ikke argumentene nye, men publisiteten har likevel vært enorm. Det særegne for denne gruppen, men noe som forøvrig er velkjent for de som har studert religioner og måten sektene fordeler seg og formerer seg raskt på, er det faktum at det (med det mulige eksempelet av den katolske kirke), er ingen som utsetter seg mer for deres vrede enn de som er pro-vitenskap men som nekter å være enig i at enhver form for religiøs tro er gal og sosialt og personlig farlig. Den nylig utvalgte direktøren av NIH, Francis Collins, er den som nylig har pådratt seg deres hat. På grunn av mannens vitenskapsviten og lederattester – han har fullført HGP (Human Genome Project) under budsjettet og under tiden som var ventet – er dette beklagelig, men forståelig siden Collins er en hengitt kristen.

Jeg er ikke kristen, men tingene sagt mot meg er verre. I sin best-selgende The God Delusion, sammenligner Richard Dawkins meg med Neville Chamberlain, den mislykkede fredsmekleren som ble lurt av Hitler i München. Jerry Coyne anmeldte boken min Can a Darwinian be a christian? der han brukte den Orwellianske frasen om at kun en intellektuell kunne tro på det tullet jeg trodde på. Og non-stop blogger P.Z Myers har kallt meg et “uvitende dustehue”. Disse skjellsordene har haglet fordi jeg, på tross av at jeg ikke er en troende, ikke tror at alle troende er onde eller dumme, og heller ikke tror at vitenskap og religion må være i konflikt med hverandre. (Selvsagt er det noe vitenskap og religion som kolliderer. Dette er hele poenget med darwinisme/kreasjonisme-debatten. Spørsmålet er om all vitenskap og religion kolliderer, noe jeg avslår fullt og helt).

La meg få si at jeg tror de nye ateistene gjør vitenskapen en dyp bjørnetjeneste. Jeg vil forsvare til min død deres rett til å si hva de vil. Som en som er født i England er en av de tingene jeg beundrer mest ved USA deres First Amendment .Men jeg tror at disse folkene gjør høy utdannelse en bjørnetjeneste. Deres behandling av det religiøse synspunktet er så patetisk at det er latterlig. Richard Dawkins ville med sin bok The God Delusion stryke i ethvert filosofi- eller religions-studie. Stolt kritiserer han det han ikke vet noe om. Som jeg har sagt andre steder, for første gangen i livet mitt, føler jeg skam på vegne av det ontologiske argument. Om vi kritiserte gen-teorien med så liten kunnskap som Dawkins viser i sin kritikk av religion og filosofi, ville han blitt sint. (Han ble akkurat dette for 30 år siden, da Mary Midgeley kritiserte den selviske gen-teorien uten å vite noe som helst om genetikk). Så på en gjensidig måte er jeg indignert over den svake kvaliteten på argumentasjonen til Dawkins, Dennet, Hitchens, og alle de andre i denne gruppen.

For det andre så tror jeg at de nye ateistene gjør grusom politisk skade på bekjempelsen av Kreasjonismen. Amerikanere er religiøse mennesker. Du må ikke like dette faktum, men det er de. Ikke alle er fanatikere. Undersøkelse etter undersøkelse viser at de fleste amerikanske kristne (og jøder og andre) havner i sentrum når det gjelder sosiale politiske saker som abort, kjønnsnøytrale ekteskap og også vitenskap. De ønsker å være vitenskaps-vennlige, skjønnt det er virkelig sant at mange har blitt forført av kreasjonistene. Vi evolusjonister er nødt å snakke til disse menneskene. Vi må vise dem at Darwinisme ikke er deres fiende, men deres venn. Vi er nødt å få dem på vår side når det gjelder vitenskap i klasserommene. Og å kritisere gode menn som Francis Collins, og beskylde dem for å være fanatiske, vil simpelthen ikke gjøre jobben. Heller ikke er det å kritisere enhver veien å gå - man trenger ikke akseptere deres tro men man må være villig til å respektere de som har troen – som meg som ønsker å bygge en bro over til troende mennesker. Personlig ønsker jeg at Amerika skal ha et helsevesen som Canada – regjeringsstyrt, obligatorisk, altomfattende. Det er billigere og bedre. Men jeg omgås dem som ønsker å ha fritt marked innen helsesektoren. På samme måte omgås jeg også troende – jeg aksepterer ikke deres tro, men jeg respekterer deres rett til å ha den.

Det er viktigst av alt å peke på at de nye ateistene gjør en grusom skade på kampen for å holde kreasjonismen ute av skolene. The First Amendment har ikke noe forbud mot dårlig vitenskap i den offentlige skolen. Den forbyr bare læring av religion. Det er derfor det er avgjørende å argumentere for at kreasjonisme, inkludert dens kamerat Intelligent Design, er religion og ikke bare dårlig vitenskap. Hvis det å lære at “Gud eksisterer” er å lære religion – og det er det – hvorfor er da å lære bort “Gud eksisterer ikke” ikke religion? Åpenbart er dèt også religion. Men om vitenskap generelt og Darwinisme spesifikt antyder at Gud ikke eksisterer, da betyr det at det å lære bort vitenskap og Darwinisme er å bryte The First Amendment. Kanskje er dermed å lære bort Darwinisme implisitt å lære bort ateisme. Dette er de nye ateistenes påstand. Om dette er tilfellet, må vi leve med det og tenke på nytt vår strategi i forhold til kreasjonisme og skolene. Poenget er uansett at de nye ateistene har på sørgelig vis feilet i å vise deres poeng, og prøvd å diskreditere mennesker som meg som viser at feilen (igjen) ikke er særlig til hjelp.

Jeg mener at P.Z Myers og hans gjeng er like katastrofal for evolusjons-siden – og folk som meg trenger å si dette – som Ben Stein er katastrofal for kreasjonist-siden. Og kreasjonistene burde hatt motet til å si dette. Jeg har skrevet annetsteds at The God Delusion gjør meg skamfull over å være en ateist. La meg si det en gang til. La meg også si at jeg er stolt over å være blinken for skjellsordene fra de nye ateistene. De er en katastrofe og jeg vil være i frontlinjen av de som sier dette.

 

 

Stikkord: ateister, filosofi, michael, nye, religionskritikk, ruse, vitenskap