Har historien om Noas Ark rot i virkeligheten?

Jeg har vært så smart å lånt vekk boken jeg skulle skrive om av Anthony Flew, så mens vi dere venter kan dere jo ta et titt på mitt innlegg om Noas Ark – republisert fra Kristendomsbloggen med et par justeringer.

Bibelens fortelling om Noa og den store flommen Gud lot slippe løs over menneskene, har betydelige likheter med flere andre mytologiske fortellinger. Det viser seg at det sentrale i mytene også kan ha rot i virkeligheten, i følge vitenskapelige funn.

 

The Why´s and the How´s

“Enten må en akseptere hele Bibelen eller forkaste den fullstendig”. Slik argumenterer mange kristendomsskeptikere når jg diskuterer med dem.

Argumentet er ofte at man kan ikke tillate seg å tro på Bibelen om man godtar evolusjonsteorien. De som er enig med dem i denne påstanden,er  mange kristne som  føler de må forkaste evolusjonsteorien av nettopp samme årsak.

Men må det være slik?

Den gamle ateisten

Michael Ruse, den kanskje mest ledende ateistiske vitenskapsfilosofen i dag, kritiserer “de Nye Ateistene”, bevegelsen som er på fremmarsj i vesten i dag med sin kompromissløse religionskritikk.

Mange vil, dessverre på grunn av ren uvitenhet, mene det er ironisk at Ruse har utgitt boken Can A Darwinian Be A Christian? og at han konkluderer på spørsmålet med et  ja. Eller at han nylig ga ut boken  “Science And Spirituality – Making Room for Faith in the Age of Science” der han kritiserer ikke bare kreasjonistene og ID-bevegelsen, men også det som har blitt kjent som de nye ateistene som f.eks Richard Dawkins og Daniel Dennett. Jeg har tillatt meg å oversette det meste av Ruse`s artikkel “Why I think the New Atheists are a Disaster” under. Jeg utelot begynnelsen, da den var mer en innledning om Ruse`s oppvekst og karriere.

 

I Begynnelsen

Det mange ikke er klar over er at Big Bang-teorien, da den ble godkjent som konsept, vakte sterke negative reaksjoner blant datidens forskere. Årsaken var at teorien kunne antyde en skapelse.

I 1915 publiserte Albert Einstein sine likninger om det som i dag er kjent som relativitetsteorien. Teorien beskriver hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.  

Den nederlandske astronomen, Willem de Sitter, fikk en idè fra disse likningene, hypotesen om at universet utvidet seg og galaksene gled fjernere fra hverandre. Dette var en svært betydningsfull teori, for den antydet at galaksene en gang for lenge siden var helt nær hverandre og en gang ble til. De Sitter kom derfor frem til at universet må ha hatt en begynnelse.